{"id":35913,"date":"2021-03-16T17:30:59","date_gmt":"2021-03-16T16:30:59","guid":{"rendered":"https:\/\/test6.mi-backup.ch\/?page_id=35913"},"modified":"2021-03-16T17:51:19","modified_gmt":"2021-03-16T16:51:19","slug":"guds-eksistens","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/test6.mi-backup.ch\/no\/guds-eksistens\/","title":{"rendered":"Guds eksistens"},"content":{"rendered":"

Innhold<\/span><\/p>\n

    \n
  1. Naturvitenskapelige argumenter<\/span><\/li>\n
  2. Filosofiske argumenter<\/span><\/li>\n
  3. Overnaturlige argumenter<\/span><\/li>\n<\/ol>\n

     <\/p>\n

      \n
    1. \n

      Naturvitenskapelige argumenter (Guds \u00e5penbaring i skapelsen)<\/span><\/h3>\n<\/li>\n<\/ol>\n

      Det m\u00e5 gj\u00f8res klart at det i dag ofte fremheves at vitenskapen og religionen arbeider mot hverandre og ikke samsvarer. Men dette er en fordom, og det har aldri v\u00e6rt Den katolske kirkes l\u00e6re at man ikke f\u00e5r lov til \u00e5 drive naturvitenskapelig forskning. Nei, pavene har til og med fremmet naturvitenskapen og er positivt innstilt til at jorden utforskes for \u00e5 oppn\u00e5 nye erkjennelser. Ved de f\u00f8rste universitetene i Europa, som jo var katolske, ble det alltid undervist p\u00e5 det h\u00f8yeste naturvitenskapelige niv\u00e5. Kirken \u00f8nsker at menneskene utforsker denne verden som v\u00e5r Skaper har gitt oss. Gud har jo gitt oss forstanden og intelligensen s\u00e5 vi kan utforske alt rundt oss.<\/span><\/p>\n

      Som vi skal se, har katolikkene heller ikke noe problem med teorien om det store smellet (Big Bang, denne skriver seg opprinnelig fra en katolsk prest), eller med evolusjonsteorien.<\/span><\/p>\n

      1.1 Bibelen er ikke noen naturvitenskapelig bok, men Guds \u00e5penbaring.<\/span><\/h4>\n

      Det finnes mennesker som avviser Bibelen fordi den angivelig inneholder motsetninger. Til det m\u00e5 det sies at Bibelen er en hellig bok. I denne boken \u00e5penbarer Gud seg for oss. Det betyr at den ble skrevet p\u00e5 en slik (billedlig) m\u00e5te at den er forst\u00e5elig for mennesker (uansett hvilken tid de lever i). Det er ikke noen naturvitenskapelig bok som forklarer detaljert om hvordan v\u00e5r verden oppstod.<\/span><\/p>\n

      Et eksempel: Dersom noen sier at “solen g\u00e5r ned”, s\u00e5 menes dette selvf\u00f8lgelig ikke ordrett. Ogs\u00e5 i Den hellige skrift er det ikke meningen at alt skal forst\u00e5s ordrett, men at man skal forst\u00e5 sammenhenger. Jesus kom ikke for \u00e5 l\u00e6re oss om naturvitenskapelige fenomener, men for \u00e5 \u00e5penbare den evige sannheten om Gud og veien til ham. Det hadde jo ikke hjulpet \u00e5 l\u00e6re folk ting som de i sin tid ikke hadde kunnet utforske og utgrunne selv. Bibelen bygger p\u00e5 de naturvitenskapelige kunnskapene folk hadde den gang, slik at den kan bli forst\u00e5tt.<\/span>
      \n<\/span>S\u00e5 m\u00e5 f.eks. ikke de “syv dagene” som Gud skapte verden p\u00e5, tas ordrett. Det dreier seg rett og slett om syv tidsrom.<\/span><\/p>\n

      1.2 Teorien om det store smellet motbeviser ikke troen p\u00e5 en skaper, men bekrefter den.<\/span><\/h4>\n

      Forklaring: Teorien om det store smellet ble f\u00f8rste gang omtalt i 1927 av den katolske presten Georges Lema\u00eetre (1894-1966). If\u00f8lge denne hadde hele universet oppst\u00e5tt ut av ett eneste punkt (…). Fagmilj\u00f8et (deriblant ogs\u00e5 Albert Einstein) mente at denne teorien ikke var riktig.\u00a0 I dag vet man at universet stadig utvider seg. Man kan enn\u00e5 h\u00f8re “ekkoet” fra det store smellet.<\/span><\/p>\n

      I det vitenskapelige fagmilj\u00f8et, som for det meste bestod av ateister, skj\u00f8nte man at dersom denne teorien stemte, ville den kristne visjonen av tilblivelsen av universet v\u00e6re troverdig. Teorien om det store smellet motbeviser utsagnet om at universet, og dermed ogs\u00e5 v\u00e5r verden, oppstod tilfeldig. F\u00f8r universet fantes det energi, ingen materie. Nettopp det sier jo ogs\u00e5 kirken: F\u00f8r skapelsen fantes det ikke noe materielt, men Gud skapte materien ut av ingenting. Pave Pius XII. mente i begynnelsen av 50-\u00e5rene at teorien om det store smellet bekreftet Den hellige skrift.<\/span><\/p>\n

      1.3 Skapelsen og den nyeste naturvitenskapelige forskningen viser oss at livet ikke oppstod tilfeldig.<\/span><\/h4>\n

      Forklaring: Naturvitenskapen har aldri p\u00e5vist at livet kan oppst\u00e5 p\u00e5 tilfeldig vis. Det har blitt fremmet teorier om dette, men det er umulig \u00e5 frembringe liv av ingenting.<\/span>
      \n<\/span>Louis Pasteur (som oppdaget hvordan man \u00f8ker holdbarheten ved \u00e5 pasteurisere) sa engang: “Det at noe kan oppst\u00e5 spontant er ren fantasi”.<\/span>
      \n<\/span>F\u00f8r mente man at fluer bare oppstod uten videre i m\u00f8kkadyngen, og frosker i sumpene. Det har vist seg \u00e5 v\u00e6re feil. Ogs\u00e5 fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 frem liv med moderne metoder under betingelser som hersket for 3,9 mill. \u00e5r siden har mislykkes. Bare n\u00e5r liv gis videre, kan liv oppst\u00e5.<\/span><\/p>\n

      1.4. Evolusjonsteorien st\u00e5r ikke i motsetning til kirkens l\u00e6re, bare ideologien som ligger bak den.\u00a0 “Adam og Eva\u201c er ikke noe eventyr.<\/span><\/h4>\n

      Forklaring: Evolusjonsteoriens sannsynlighet alene forklarer ikke at mennesket er til. En eller annen gang m\u00e5 det f\u00f8rste mennesket ha eksistert. Dette skilte seg ut fra alle andre levende vesener. Hva eller hvem har bevirket denne videreutviklingen? Den katolske kirke har (i motsetning til de r\u00e5dl\u00f8se ateistene) svaret p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Det st\u00e5r i 1 Mos 1, 27: “… i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.”\u00a0<\/span><\/p>\n

      Forslag til videre lesning: <\/span>Dr. Scott Hahn and Dr. Benjamin Wiker:<\/span> \u201c<\/b>Answering the New Atheism: Dismantling Dawkins’ Case Against God<\/span><\/a>\u201d <\/span>(…)<\/span><\/h6>\n
        \n
      1. \n

        Filosofiske argumenter (Guds \u00e5penbaring sett i lyset av forstanden og logikken)<\/span><\/h3>\n<\/li>\n<\/ol>\n

        Vi vil i det f\u00f8lgende se p\u00e5 Thomas av Aquinas bevis p\u00e5 Guds eksistens. De er lette \u00e5 forst\u00e5.\u00a0 (\u2026)<\/span><\/p>\n

        2.1 Den f\u00f8rste \u00e5rsaken \u2013 av ingenting kommer ingenting.<\/span><\/h3>\n

        La oss ta kokosn\u00f8tten som eksempel: Hvor kommer kokosn\u00f8tten fra? Den er frukten av en palme. Hvor kommer palmen fra? Den vokser ut av en kokosn\u00f8tt. Palme \u2013 kokosn\u00f8tt \u2013 palme \u2013 kokosn\u00f8tt \u2013 palme \u2013 kokosn\u00f8tt. Stopp! Vi kan ikke fortsette slik! Hva var til f\u00f8r palmen eller kokosn\u00f8tten? Sekvensen m\u00e5 jo ha startet en gang. Dersom vi antar at det gjennom evolusjon, i l\u00f8pet av millioner av \u00e5r, oppstod en kokosn\u00f8tt av en encellet organisme, m\u00e5 vi sp\u00f8rre oss hvor denne encellete organismen kom fra. Ikke ved hjelp av evolusjon, for den kan bare finne sted hvis det allerede finnes liv p\u00e5 forh\u00e5nd. Alts\u00e5 m\u00e5 det ha v\u00e6rt en begynnelse. Og denne begynnelsen ser Den katolske kirke i en allmektig Gud som kan skape noe ut av ingenting.<\/span>
        \n<\/span>Dersom vi h\u00f8rer noen som sier “Klokken min er blitt til ved en tilfeldighet”, vil vi ikke ta det p\u00e5 alvor. Hver enkelt celle er mye mer komplisert enn en klokke. Og s\u00e5 skal den bare ha blitt til uten videre? En av naturens luner?<\/span>
        \n<\/span>Edwin Conklin, professor for biologi og zoologi, sa engang at det \u00e5 forklare livets tilblivelse p\u00e5 jorden med tilfeldighet, betyr det samme som \u00e5 vente seg at en eksplosjon av et trykkeri f\u00f8rer til at en skrivemaskin blir til.<\/span><\/p>\n

        2.2 Den f\u00f8rste \u00e5rsaken til bevegelse<\/span><\/h3>\n

        Ingen ting beveger seg av seg selv. For eksempel trenger vi mat for \u00e5 leve. Men hvorfra kommer energien i maten? Fra jorden, fra regnet, fra solen. Men hvorfra har de f\u00e5tt energien? Av den f\u00f8rste som gav tingene energi: Gud. Selv om det skulle finnes en sv\u00e6rt lang rekke av bevegelser, m\u00e5tte de ha blitt dyttet i gang av “noe” i begynnelsen. Og dette “noe” m\u00e5 ha en uendelig mengde med energi i seg selv for \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 utl\u00f8se s\u00e5 mange “bevegelser” at en hel verden oppst\u00e5r.<\/span><\/p>\n

        2.3 Det n\u00f8dvendige vesen<\/span><\/h3>\n

        Vi har allerede lest ovenfor at det ikke oppst\u00e5r noe av ingenting. Hele v\u00e5r verden, universet, som ikke var til for en del milliarder \u00e5r siden, eksisterer n\u00e5. Alts\u00e5 m\u00e5 det ha v\u00e6rt noen (Gud) som skapte noe av ingenting.<\/span>
        \n<\/span>Et eksempel: La oss tenke oss et kjede som henger i luften. Hvis det skal holdes oppe, m\u00e5 det festes i en krok.<\/span>
        \n<\/span>Lukk \u00f8ynene og forestill deg at du ikke er her.<\/span>
        \n<\/span>Jeg er ikke her.<\/span>
        \n<\/span>Verden er ikke her.<\/span>
        \n<\/span>Sp\u00f8rsm\u00e5let er: Dersom ingenting er her, kan da noe bli til?<\/span>
        \n<\/span>Av ingenting kommer ingenting.<\/span>
        \n<\/span>Hvis det ikke finnes noe i begynnelsen, finnes det ikke noe n\u00e5 heller. En konsekvent ateist m\u00e5 alts\u00e5 ikke bare benekte at Gud finnes, men ogs\u00e5 at noe som helst finnes.<\/span>
        \n<\/span>Alts\u00e5: Dersom du ser at du er her, at verden er her og at man trenger en krok for \u00e5 henge opp kjedet, s\u00e5 m\u00e5 du n\u00f8dvendigvis ogs\u00e5 erkjenne at det ikke kan oppst\u00e5 noe av ingenting. Det betyr at det i begynnelsen m\u00e5 finnes et skapende vesen. Og dette vesenet m\u00e5 v\u00e6re et personlig vesen, for det m\u00e5 v\u00e6re fornuftig. Og fordi personer (mennesker) er et resultat av den f\u00f8rste \u00e5rsakens virke. \u00c5rsaken kan ikke v\u00e6re mindre enn virkningen. Dette n\u00f8dvendige vesenet kaller man Gud.<\/span><\/p>\n

        2.4 Den store \u00e5nd (den store lovgiver)<\/span><\/h3>\n

        Et eksempel: Du g\u00e5r langs en strand og ser mange stener i sanden som er fordelt p\u00e5 noen meter. Etter en time kommer du til det samme stedet igjen og ser at stenene er samlet sammen i en velordnet haug. Hva tenker du? Kan dette ha skjedd tilfeldig? Nei, du tenker nok at noen (et menneske) har gjort det. Du vet at et fornuftig vesen har gjort det, for det er gjort p\u00e5 en systematisk m\u00e5te.<\/span>
        \n<\/span>I universet hersker det ogs\u00e5 orden (lovmessighet). Det er naturlovene, f.eks. fysikkens (gravitasjon), kjemiens (at vann dannes av 2H og O), biologiens (at alle levende vesener blir til av andre levende vesener), og astronomiens (at planetene holder seg i sine baner osv.) lover. Lover forutsetter en lovgiver. Lovmessigheten i verden forutsetter en stor \u00e5nd som har laget den. De store lovene forutsetter en stor lovgiver. Og hvem er denne lovgiveren? Gud!<\/span><\/p>\n

        2.5 Den store dommeren<\/span><\/h3>\n

        Samvittigheten er ogs\u00e5 et bevis p\u00e5 at Gud finnes: Dersom vi gj\u00f8r noe godt, er vi glade og tilfredse. Dersom vi gj\u00f8r noe d\u00e5rlig, f\u00e5r vi samvittighetsnag og skyldf\u00f8lelser. Ikke bare kristne, men ogs\u00e5 hedninger som ikke kjenner til budene, har det slik. Hva kommer det av? Gud har “plantet” naturretten i oss. Vi vet instinktivt hva som er bra og hva som er d\u00e5rlig. Vi kan fortrenge det, men han som har gitt oss disse lovene, kommer siden ogs\u00e5 til \u00e5 d\u00f8mme oss etter dem.<\/span><\/p>\n

        Forslag til videre lesning: <\/span>Scott Hahn: \u201cReasons to Believe: How to Understand, Explain, and Defend the Catholic Faith\u201d<\/span>(\u2026)<\/span><\/h6>\n
          \n
        1. \n

          Overnaturlige argumenter (spesielt Guds \u00e5penbaring gjennom sine mirakler)<\/span><\/h3>\n<\/li>\n<\/ol>\n

          Hvem tror vel p\u00e5 mirakler? Miraklene er et vanskelig tema. Mange mennesker, ogs\u00e5 troende katolikker, har problemer med \u00e5 tro p\u00e5 dem. De kan n\u00e6rmest ikke forestille seg at det kan skje noe som setter naturlovene ut av kraft. Og likevel vil vi her beskrive noen mirakler. Vi vil ikke fortelle fromme legender, men seri\u00f8st dokumenterte hendelser.<\/span>
          \n<\/span>Mange har h\u00f8rt om mirakler p\u00e5 valfartssteder. Eller om mirakler som har skjedd p\u00e5 forb\u00f8nn av fromme personer. Men mange vet ikke hvor n\u00f8ye slike mirakler granskes av Den katolske kirke f\u00f8r de blir “kirkelig godkjent”. Det har vist seg opp igjennom historien at kirken er sv\u00e6rt kritisk overfor p\u00e5st\u00e5tte mirakler og visjoner. Derfor har vi her valgt seri\u00f8se kilder: salig \u2013 og helligk\u00e5ringsdokumenter fra Vatikanet, kirkelige dokumenter om unders\u00f8kelser i bisped\u00f8mmene, vitner som ikke er eller var troende etc.<\/span>
          \n<\/span>Det finnes tre kriterier som kirken fra gammelt av har holdt fast ved n\u00e5r det gjelder mirakler:<\/span><\/p>\n

            \n
          • For det f\u00f8rste: Det m\u00e5 v\u00e6re mulig for enhver \u2013 alts\u00e5 ogs\u00e5 for ikke-troende \u2013 \u00e5 oppfatte miraklet med sansene.<\/span><\/li>\n
          • For det andre: Miraklet m\u00e5 v\u00e6re naturvitenskapelig uforklarlig, dvs. det m\u00e5 overskride naturlovene, henholdsvis sette dem ut av kraft.<\/span><\/li>\n
          • For det tredje: Miraklet m\u00e5 kunne f\u00f8res direkte tilbake p\u00e5 Gud.<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

            Vi vil her nevne noen eksempler p\u00e5 mirakler som oppfyller disse kriteriene.<\/span><\/p>\n

            3.1 Den undergj\u00f8rende medaljen: Maria viser seg for Alphons Ratisbonne<\/span><\/h4>\n

            Det f\u00f8rste miraklet vi vil anf\u00f8re her, dreier seg om v\u00e5rt hovedsakelige “redskap”, nemlig den undergj\u00f8rende medaljen. P\u00e5 forsiden v\u00e5r kan man lese om hvor denne medaljen kommer fra og noe om hva den allerede har bevirket. Et spesielt interessant eksempel vil vi beskrive p\u00e5 en kortfattet m\u00e5te:<\/span>
            \n<\/span>Omvendelsen til den ikke-troende j\u00f8den Alphons Ratisbonne i \u00e5ret 1841. Alphons Ratisbonne ble f\u00f8dt i 1814 i Regensburg. Han vokste opp i Strassburg og var j\u00f8de p\u00e5 grunn av tradisjonen i familien, men ikke av egen overbevisning.<\/span>
            \n<\/span>Ratisbonnes bror Theodor hadde allerede omvendt seg fra j\u00f8dedommen til den katolske troen flere \u00e5r i forveien og blitt prest. Siden den gang gikk han for \u00e5 v\u00e6re familiens sorte f\u00e5r (selv om familien ikke praktiserte den j\u00f8diske troen). S\u00e6rlig Alphons hadde en dyp motvilje mot sin katolske bror og hans tro, og unngikk \u00e5 ha noe n\u00e6rt forhold til ham.<\/span>
            \n<\/span>\u00c5ret Alphons Ratisbonne omvendte seg var 1841: Han var allerede forlovet og hadde utsikt til \u00e5 overta bankforretningene til onkelen sin. Det var p\u00e5 denne tiden han unte seg en lengre reise til det s\u00f8rlige Europa. Han reiste ogs\u00e5 innom Roma. Den j\u00f8diske delen av byen likte han ikke, fordi den var s\u00e5 forkommen. At hans trosfeller m\u00e5tte leve i et slikt elendig omr\u00e5de av byen styrket ham i hans personlige motvilje mot den romerske kirken.<\/span>
            \n<\/span>En bekjent av Ratisbonne presenterte ham i Roma for baron de Bussi\u00e8res, en praktiserende katolikk. Med ham diskuterte han troen sv\u00e6rt livlig en lengre stund. P\u00e5 slutten av samtalen ville baronen gi en undergj\u00f8rende medalje til Ratisbonne; han skulle b\u00e6re den og be “Memento” (en b\u00f8nn av den hellige Bernhard av Clairvaux) hver morgen og kveld. Alphons sa seg motstrebende rede til dette, bare for \u00e5 bevise hva for en latterlig og barnslig lek dette var.<\/span>
            \n<\/span>Det gikk noen dager. Det var ikke lenge f\u00f8r han skulle reise videre, da traff han baronen igjen. Baronen var underveis i omr\u00e5det som ligger i n\u00e6rheten av kirken Sant\u2019Andrea delle Fratte. Slektninger av en nylig avd\u00f8d venn av ham bodde her. Han bad Ratisbonne \u00e5 vente p\u00e5 ham i kirken til han hadde f\u00e5tt ordnet det han skulle. Ratisbonne gikk inn i kirken, og s\u00e5 skjedde det utrolige: Den hellige Jomfru Maria viste seg for ham, nettopp slik som hun var avbildet p\u00e5 medaljen. Som han bevitnet siden, sa hun ingenting, men antydet bare at han skulle knele ned. Da baron de Bussi\u00e8res kom for \u00e5 hente ham, knelte han foran et sidealter i kirken og var oppr\u00f8mt av glede. Han var helt ute av seg og ville absolutt snakke med en prest, for han m\u00e5tte f\u00f8rst ha tillatelse til \u00e5 snakke. Den forvirrede baronen dro med Ratisbonne til jesuittene. Der snakket han endelig ivrig om det som hadde skjedd. Han hadde sett HENNE! Ratisbonne ba om \u00e5 bli d\u00f8pt. Etter \u00e5tte dager fikk han en dispensasjon og mottok d\u00e5pens sakrament. Han valgte d\u00e5psnavnet Maria. Etter dette ville han bli prest. Han opphevet forlovelsen og gikk inn i Jesuittordenen. I 1848 ble han viet til prest og ble misjon\u00e6r. Etter noen \u00e5r ville han vie livet sitt til \u00e5 omvende j\u00f8dene i Midt\u00f8sten. Med tillatelse av pave Pius IX. gikk han ut av Jesuittordenen og ble medlem av Br\u00f8drene til V\u00e5r Frue av Sion. Sammen med sin bror Theodor arbeidet han for omvendelsen av muslimer og j\u00f8der.<\/span>
            \n<\/span>Denne historien (…) vekket oppmerksomhet b\u00e5de i Roma og i hele Europa.<\/span><\/p>\n

            3.2 Fatima: solunderet<\/span><\/h4>\n

            Det portugisiske stedet Fatima er et av de st\u00f8rste Maria-valfartsstedene i verden. Der viste Jomfru Maria seg for tre barn som var gjetere, fra 13. mai til 13. oktober 1917. Hver m\u00e5ned, den 13. dagen (med ett unntak), fikk barna oppleve visjonene. Guds Mor lovet barna et mirakel den siste dagen hun kom til \u00e5 vise seg, den 13. oktober. Det ble ansl\u00e5tt fra forskjellig hold at det kom sammen mellom 40.000 og 70.000 (de h\u00f8yeste anslagene l\u00e5 p\u00e5 opptil 100.000) mennesker p\u00e5 \u00e5penbaringsstedet. Det var ikke bare troende tilstede, men ogs\u00e5 mange motstandere av kirken, frimurere, politikere, pressefolk, som ville bevise for folk i Portugal at det hele var l\u00f8gn og lureri. Regnet str\u00f8mmet ned. Tusenvis av mennesker var kommet i h\u00e5p om \u00e5 oppleve et mirakel. Samtidig var det mange som h\u00e5pet at religionen skulle bli van\u00e6ret. Den portugisiske regjeringen stod den gang under en sterk frimurerisk innflytelse. Frimurerne\u00a0 kjempet aktivt mot kirken. Men om ettermiddagen fant det ber\u00f8mte solunderet i Fatima sted. Regnet sluttet, skyene spredte seg, solen kom frem, og alle s\u00e5 “soldansen”. Til og med den antikirkelige pressen berettet p\u00e5 en positiv m\u00e5te om solunderet. Solen s\u00e5 ut til \u00e5 styrte ned p\u00e5 menneskene, alle falt p\u00e5 kne, ble redde, begynte \u00e5 be. Denne hendelsen etterlot et dypt inntrykk p\u00e5 folk, slik at man kan snakke om et sant mirakel. Solunderet ble anerkjent av kirken etter en n\u00f8ye gransking.<\/span>
            \n<\/span>Dermed ble mange innvendinger avkreftet: Miraklet ble kunngjort og fant sted, opptil 100.000 mennesker s\u00e5 det, blant dem veldig mange ikke-troende. En massesuggesjon eller et tilfeldig naturlig under, hvor solen bare forandret seg litt, er helt utelukket.<\/span><\/p>\n

            3.3 Lourdes: En benediktinermunk blir helbredet<\/span><\/h4>\n

            Her et eksempel p\u00e5 et mirakel som skjedde i Lourdes.\u00a0 Det er ikke s\u00e5 mange som vet at det finnes et eget legekontor for overnaturlige helbredelser i Lourdes. P\u00e5 dette kontoret finnes det ikke bare katolske leger, men ogs\u00e5 protestanter og fritenkere. De unders\u00f8ker helbredete mennesker i \u00e5revis og skriver rapporter. I disse beskrives det om helbredelsen kan forklares p\u00e5 naturlig vis. Hvis ikke, avgj\u00f8r en kirkelig kommisjon om det foreligger et mirakel. (P\u00e5 den offisielle Lourdes-hjemmesiden finner du evt. mer informasjon: https:\/\/www.lourdes-france.org\/en\/)<\/span><\/p>\n

            Alt i alt har 69 mirakler blitt anerkjent. Disse har best\u00e5tt den strenge granskingen. Naturligvis skjedde det tusenvis av helbredelser, men ikke alle oppfylte kravene som settes for \u00e5 bli anerkjent som mirakel. Dersom f.eks. helbredelsen f\u00f8rst inntrer noen timer etter badet eller den sakramentale velsignelsen, blir det nesten umulig \u00e5 f\u00e5 den anerkjent.<\/span><\/p>\n

            Den 57. personen som ble helbredet p\u00e5 overnaturlige m\u00e5te, var den sveitsiske benediktinermunken Leo Schwager. F\u00f8dt i 1924 i Balterswil, ble han tidlig klar over sitt kall og tr\u00e5dte etter yrkesutdannelsen inn i Benediktinerordenen.<\/span>
            \n<\/span>Etter noen \u00e5r fikk han sykdommen multippel sklerose. Da han stadig ble sykere og n\u00e6rmest ikke kunne bevege seg mer, ble han i 1952 kj\u00f8rt til Lourdes. Der ankom han som d\u00f8ende. Han ble badet i kildevannet, og da han mottok den sakramentale velsignelsen ble han helbredet i l\u00f8pet av ett sekund. Han “fl\u00f8y” ut av sin sykeseng og var frisk igjen. Broder Leo beskrev at han f\u00f8lte et sterkt rykk da han ble velsignet, og trodde at han kom til \u00e5 d\u00f8. Etter at han l\u00e5 p\u00e5 bakken en stund, stod han opp og var frisk. Siden engasjerte han seg for en sveitsisk valfart til Lourdes som takk for sin helbredelse. Broder Leo d\u00f8de i 2004 av beinkreft.<\/span><\/p>\n

            (\u2026)<\/span><\/p>\n

            Tilbake til siden <\/span>Gud \u2013 Tro \u2013 Kirke<\/span><\/a><\/p>\n

            eller videre til<\/span><\/p>\n

            Den katolske kirke<\/span><\/a><\/p>\n

              \n
            1. Den eneste sanne religion<\/span><\/li>\n
            2. Diskusjoner om Kirken<\/span><\/li>\n<\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

              Innhold Naturvitenskapelige argumenter Filosofiske argumenter Overnaturlige argumenter   Naturvitenskapelige argumenter (Guds \u00e5penbaring i skapelsen) Det m\u00e5 gj\u00f8res klart at det i dag ofte fremheves at vitenskapen og religionen arbeider mot hverandre og ikke samsvarer. Men dette er en fordom, og det har aldri v\u00e6rt Den katolske kirkes l\u00e6re at manRead More →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":217,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/test6.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/35913"}],"collection":[{"href":"https:\/\/test6.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/test6.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/test6.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/217"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/test6.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=35913"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/test6.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/35913\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":35922,"href":"https:\/\/test6.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/35913\/revisions\/35922"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/test6.mi-backup.ch\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=35913"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}